Etter at det statlige foretaket Statnett la nye strømkabler over Austefjorden på Sunnmøre la innbyggerne i Høydalsneset merke til at det falt ned isklumper fra kablene som hang 270 meter over husene deres.

Nå er det bestemt at fire bolighus i faresonen må rives på grunn av faren for fallende is, og Statnett har dermed inngått avtaler om å kompensere eierne med 16 millioner kroner.

– Ein skulle ikkje tru at det var mogleg at høgt skulerte folk fra Statnett kunne byggje linja på ein slik måte, sier beboer Ragnar Høydalsnes –  som får se sitt barndomshjem bli revet – til avisa Møre-Nytt. Ifølge Ragnar kunne dette vært unngått siden det under planleggingen var vurdert om strømledningene skulle henge lavere, noe som ville krympet faresonen betraktelig.

Grenda har ifølge Møre-Nytt skriftlig dokumentert historie tilbake til 1500-tallet, og antagelig bosetning også lenge før det.

Da Statnett fullførte den nye strømlinjen forklarte de at nettet kunne tåle mer utbygging av fornybar kraft, og at det var spesielt viktig å få dette i orden før utgangen av 2021 så disse kraftleverandørene kunne ta del i elsertifikatordningen.

Norges idrettsforbund (NIF) har brukt flere hundre millioner kroner på IT-systemer de siste årene, men har fortsatt ikke klart å få oversikt over antall medlemmer. 

Arbeidet med å oppdatere medlemsregistrene til Norges idrettsforbund ble kjørt igang for alvor i 2011, og helt siden da har det stadig kommet varsler om økende pengebruk:

2013: Kritikk for å bruke 9,4 millioner kroner på konsulenter kun innenfor IT-området
2015: Misnøye da det kom fram at den sentrale administrasjonen i NIF hadde 208 ansatte, mot 108 bare 10 år tidligere
2018: Riksrevisjonen gir NIF kritikk for å etter 7 års IT-prosjektering fortsatt ikke ha klart å fått oversikt over antall medlemmer, og at prosjektet sluker skattepenger som var ment å gå til barn og unge

Pengebruken øker etter kritikk om høy pengebruk

Da prosjektet var godt i gang i 2013 brukte idrettsforbundet 33,4 millioner kroner på IT. Da riksrevisjonen i 2018 kritiserte pengebruken i NIF var tallet på det tidspunktet (2017-regnskapet) kommet opp i 80 millioner kroner. Hvordan er ståa nå 3 år senere?

NIF sin årsrapport for 2020 er ennå ikke klar, men i oktober 2020 sendte NIF en søknad om tippemidler hvor de budsjetterte med å bruke 109 millioner kroner på IT som nå ligger under posten «modernisering og digitalisering».

Til sammenligning vil NIF delegere samlet kun 46 millioner kroner til drift av alle idrettskretsene.

Den svært påkostede medlemsportalen til NIF var tilfeldigvis nede da jeg logget på i dag

Ikke i mål med systemene

Så hvordan ligger NIF an med prosjektet nå, etter 10 år med høy (og voksende) pengebruk på IT-området? Da jeg i dag tidlig skulle logge meg inn på deres egenutviklede (og til tider kronglete) portal ‘Min idrett‘ var siden nede. (Jada, kanskje et enkelttilfelle). Samme system har også tidligere fått kritikk for personvernbrudd ved at det åpnet for at folks hemmelige adresse kunne bli funnet gjennom søk i portalen.

Et av de viktigste målene med prosjektet var å finne ut hvor mange medlemmer NIF har. Grunnen er blant annet at «medlemstall er en viktig faktor i forhold til midlene som tildeles», forklarte Tage Pettersen (H) til NRK i 2018. Problemet ligger i at mens NIF har oversikt over antall medlemsskap, vet de ikke hvor mange av medlemmene i de underliggende forbundene som også er medlemmer andre steder.

I oktober 2020 la NIF ut sin siste oversikt over «nøkkeltallene for norsk idrett». «Hvor mange medlemmer er det i Norges idrettsforbund?» stilles de seg spørsmål om der. Ja, hva er tallet?

«Det var registrert 1,93 millioner medlemskap ved utgangen av året». Medlemskap, altså. Det betyr at idrettsforbundet har altså fortsatt ingen tall på medlemmer etter 10 års enorm pengebruk på IT.

(Foto: Geir Owe Fredheim, Norges idrettsforbund)